Webredaktør eller administrator?

Hvorfor overlesses vi fortsatt av irrelevant innhold, når vi først og fremst er på nett for å finne informasjon og løse oppgaver? Noen må ta ansvar for brukskvaliteten, og det må bli deg som er webredaktør.

En uendelighet av nettsider har for mye, for gammelt og for dårlig innhold, skriver Eivind Lund i Kampanje. Lund mener at publiseringssystemene er en årsak til at mange mislykkes med å lage best mulig innhold.

Jeg er enig med Lund; sannsynligvis er det mange som kaster bort tida på tungvinte løsninger og prosesser (for ordens skyld: Kantega har en egenutviklet publiseringsløsning kalt OpenAksess). Jeg er også helt enig i at tida er overmoden for å sette brukervennligheten i fokus. Webredaktøren må få mer tid til å gjøre jobben sin bedre, slik at kvaliteten på innholdet også kan forbedres.

Det finnes bare en sjef - vær sjefen

Derfor handler ikke dette bare om å ha tilgang til effektive verktøy, men også om å klare å bruke mindre tid på uviktige ting, slik at man kan prioritere tiltak som gir verdi. Jeg tror at nøkkelen til forbedret innhold ofte handler om en bevisstgjøring rundt selve utøvelsen av webredaktørrollen.

Bruk mindre energi på produksjon og vedlikehold av tekster. Ikke la redaktøransvaret bære preg av administrasjon, hvor du fasiliterer publisering av innhold for andre som jobber over eller til siden for deg i organisasjonen. Da blir det for mange som bestemmer.

"Jo flere kokker, jo mere søl" gjelder også når man styrer en ekstern nettløsning eller et intranett. Og det som søles til, er kvaliteten på innholdet. Derfor må det være bare en sjef for løsningen, og det er webredaktøren. Da mener jeg en webredaktør som styrer med utgangspunkt i noen overordnede idealer, og ikke bare er en administrator av andres prioriteringer.

Lær av redaktørene

Jeg skal ikke påta meg å lage noen fasit på hvilke idealer webredaktørene bør styre etter. Men man kan jo la seg inspirere av den yrkesgruppen tittelen er lånt fra, nemlig redaktørene i media.

Alle som har jobbet i en avisredaksjon vet at redaktøren oser respekt, og er i mange tilfeller nærmest urørlig. Denne rollen utfordres sjelden, verken nedenfra eller ovenfra. Rettighetene og pliktene til redaktøren defineres av redaktørplakaten, som innledes slik:

En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. 

Å ivareta ytringsfriheten er et stort ansvar, men med ansvar følger som kjent makt. Redaktøren har derfor forholdsvis stor handlefrihet, forutsatt at vedkommende deler sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser.  

Så hvilken opphøyd sak kan vi tenke oss at webredaktøren skal jobbe for? Hva er ditt oppdrag?

Les webredaktørplakaten din hver dag

Gjør et forsøk på å lage din egen webredaktørplakat, hvor du oppsummerer akkurat dette i et par setninger. Print den ut med stor skrift, heng den på veggen og les den hver dag, som en påminnelse om hva jobben din egentlig går ut på. På min egen webredaktørplakat ville det kanskje stått:

"En webredaktør skal alltid arbeide med nettløsningens brukskvalitet for øye. Webredaktøren skal kjenne sine målgrupper og deres behov, og etter beste evne prioritere innhold og funksjonalitet som gjør løsningen mest mulig effektiv å bruke"

Webredaktørplakaten

I dette ligger det at du som webredaktør bør  bruke mer energi på styring av innholdsarbeidet enn på å skape nytt innhold. I praksis må du kanskje ta redskapene fra noen av de andre kokkene, og noen ganger må du si nei til direktøren som sitter to nivåer over deg. Har du vært en utpreget ja-person tidligere er dette kanskje ubehagelig i starten.

Men på sikt vil forhåpentligvis brukerne av løsningene merke at innhold eller funksjonalitet er blitt enklere å finne fram til og bruke. Om du da også klarer å rapportere at dette gir en positiv effekt for bedriften, for eksempel ved hjelp av webanalyse, befester du din posisjon som sjef over nettløsningen.

Kjenn dine brukere og deres behov

For å lykkes er det kritisk at man styrer basert på konkret kunnskap om brukerbehov. Når vi ønsker å ta sterkere kontroll over innholdet i et nettsted er det jo for å gjøre dette enkere å bruke. Vi snakker altså om brukskvalitet, et begrep som gir mening først når det knyttes opp mot bestemte brukere, med bestemte mål, bestemte omgivelser (noe min kollega Håvard utdyper i artikkelen Brukskvalitet vs brukeropplevelse).

Det betyr i praksis at du må vite hvem brukerne dine er, hvilke oppgaver de ønsker å løse og hvilken kontekst de befinner seg i når de oppsøker informasjonen du forvalter. Dersom du klarer å tilpasse og prioritere informasjonen med basis i denne kunnskapen, så vil du også sørge for at brukskvaliteten ivaretas. Da vil du ikke bare få mer fornøyde brukere, du sørger også for at nettløsningen som bedriften har investert store summer i holder seg frisk, vital og attraktiv i lengre tid etter lansering. 

Bruk mindre tid på innhold

For tre år siden kom en rapport kalt Webredaktørrollen og kvalitet på norske nettsteder, utarbeidet i regi av Den Norske Dataforening. Denne var basert på en spørreundersøkelse blant norske webredaktører i regi av Den Norske Dataforening.

Slik jeg tolker resultatene bruker webredaktørene for lite tid på å tilegne seg informasjon om hvordan løsningen faktisk fungerer, og hvordan brukerne oppfatter denne, sammenlignet med tiden brukt til innholdsproduksjon. Langt over halvparten svarer at brukertester og brukerundersøkelser gjennomføres sjelden eller aldri. Kompetansen på produksjon og vedlikehold av tekster er også langt høyere enn kompetanse på webanalyse.

Bruk mer tid på styringsinformasjon

Jeg tror derfor at innsikten i brukerbehov og brukeratferd er det området hvor webredaktørene har mest å gå på, når målet er å gjøre nettstedene enklere å bruke. De organisatoriske hindrene for å få til forbedringer bør i hvert fall ikke være uoverkommelige. Undersøkelsen tyder på at webredaktørene har gode forutsetninger for å kunne ta sterkere kontroll over eget nettsted, bare styringsinformasjonen kommer på plass, det vil si informasjon som setter en i stand til å ta gode avgjørelser. De opplever å ha høy autoritet i egen virksomhet, og de kan i stor grad selv prioritere egne og andres endringsønsker.

Så start i dag med å ta ansvar for brukskvaliteten ved å sette innholdsarbeidet i system, basert på kunnskap om dine brukere og deres behov. Ha en formening om hvilket informasjonsbehov de ønsker tilfredsstilt eller hvilke oppgaver de forsøker å løse, og innhent kunnskap om hvorvidt de lykkes med dette.

Bli en ekte webredaktør

Bruk kunnskapen til å forvalte løsningen på en bedre måte, ved å bli en webredaktør som styrer og prioriterer basert på fakta og ikke etter intuisjon og andres innfall. Om ikke du gjør det, vil heller ingen andre i din organisasjon gjøre det. 

På sikt står og faller ansvaret for prioritering av innholdet, og dermed også brukskvaliteten, på at du opptrer som en ekte webredaktør, og ikke bare en administrator.

Litt om forfatteren

Øyvind-Lillerødvann

Øyvind Lillerødvann

Øyvind Lillerødvann jobber med brukskvalitet og brukeropplevelser i Kantega. Øyvind har bakgrunn fra interaksjonsdesign (MMI) ved NTNU, og har erfaring fra både media og IT-bransjen. Han er blant annet av den grunn spesielt opptatt av innholdskvalitetens betydning for brukeropplevelsen.
comments powered by Disqus