Effect Mapping: Hvis forretningsverdi er viktigst

Et vellykket utviklingsprosjekt handler ikke om å sette sammen den største backlogen og deretter tømme den, men om å tilføre verdi for sluttbrukere og raskest mulig skape effekt for forretningen. Effect Mapping hjelper deg å oppnå akkurat dette.

Effect Mapping er et verktøy som første gang ble presentert i boken Effect Managing IT av svenske Ingrid Domingues og Mijo Balic fra inUse AB. Verktøyet er en del av Effektstyrings-metodikken som inUse i mange år har utviklet og arbeidet etter.

De siste året/-ene har Gojko Adzic tatt Effect Mapping videre til noe han kaller Impact Mapping. Essensen er  mye det samme, selv om vinklingen er litt annerledes.

Effect Mapping som verktøy består av to komponenter (se figur 1); et dokument eller Effect Map og en metode som hjelper deg å sette sammen Effect Map’et. 

havardsjovoll_effectmapping_title3

Figur 1: Effect Mapping består av et dokument og en metode.

Jeg vil nå raskt presentere selve Effect Map’et og hvordan vi utarbeider dette, før jeg går over på noen egne erfaringer og ting å være oppmerksom på i prosessen.

Effect Map

Et Effect Map består av fire nivå, som illustrert i figur 2.

havardsjovoll_effectmapping_mal

Figur 2: Strukturen i et Effect Map er delt opp i 1) Effekt, 2) Aktører, 3) Behov og 4) Funksjon.

 

Som regel gjennomføres denne prosessen helt i starten av et prosjekt, og det er avgjørende å få med flest mulig fra kunde og eget utviklingsteam. Dette for at alle skal ha eierskap til Effect Map'et som vil følge prosjektet og gjerne være en del av kravspesifikasjonen. Erfaringsmessig tar det to-tre workshoper å få satt opp et initielt Effect Map.

Hva oppnår du?

Ikke overraskende vil du gjennom å bruke Effect Mapping få frem hvorfor prosjektet gjennomføres (effektmål). Dette høres kanskje banalt ut, men jeg tror vi i alt for stor grad er flinke til å fokusere på hva (resultatmål) vi skal lage, og glemmer hvorfor.

Videre vil vi sikre at prioriteringer både av brukergrupper og funksjonalitet skjer i henhold til effektmålet. I et smidig prosjekt betyr dette at vi til enhver tid bruker hver utviklingskrone slik at den gir maksimal ROI.

Utover dette vil et Effect Map gi hele teamet oversikt over prosjektets omfang. Effect Map'et er et levende dokument, og kan ferdigstilles i etapper avhengig av hva som prioriteres. Eksempelvis kan en velge å ikke utdype enkelte deler av map'et inntil andre og viktigere deler er ferdige. 

EffectMap2

Figur 3: Eksempel på utdrag fra et Effect Map.

En annen god egenskap med Effect Maps, er at de setter funksjonalitet/krav i kontekst. Figur 3 viser et Effect Map for et bilkollektiv som ønsker å få utviklet en løsning som kan hjelpe dem å skaffe flere medlemmer.

Eksemplet viser at en har kommer frem til et krav "Liste over nærmest tilgjengelige biler i tid og avstand". Ser en på dette kravet isolert kan det tolkes på flere måter, men i konteksten av en "Tilfeldig bruker" som ønsker å "Være spontan" og få "Tilgang på transport nå" - er det langt enklere å forstå bakgrunnen og rasjonalet. 

Denne sporbarheten og konteksten gir igjen prosjektet lagt bedre forutsetning for innovasjon i alle ledd av teamet.

Lære mer om Effect Mapping?

Vil du lære mer om Effect Mapping anbefaler jeg deg å se nærmere på foredraget jeg holdt på Booster-konferansen (se video under), eventuelt skaffe deg en kopi av boken Effect Managing IT av Domingues og Balic, eller Impact Mapping av Adzic.

Litt om forfatteren

Håvard-Sjøvoll

Håvard Sjøvoll

Håvard Brenner for gode brukeropplevelser, og jobbet tidligere i Kantega
comments powered by Disqus